Elton John - Reginald Kenneth Dwight

Elton John ble født 25.mars 1947 i Pinner, Middlesex i England.
Han ble døpt Reginald Kenneth Dwight oppkalt etter sin onkel. Foreldrene var Stanley og Sheila Dwight. Foreldrene ble skilt i 1961, og moren giftet seg med Fred Farebrother i 1971.
Elton var en eminent pianospiller allerede som ung, og vant ett stipend til Royal Academy of Music da han var 11 år. Her var han til han var 15. Eltons far, som var ansatt i Royal Air Force forbød han å spille eller lytte til Amerikansk musikk.
Han ville at sønnen også skulle inn som soldat i luftforsvaret eller bli ekspeditør i bank.

Elton John var en av 70-tallets aller største artister, og har holdt på sin popularitet helt fram til i dag. Det er få – om noen artister, som har klart å produsere en Topp 40-single hvert eneste år fra 1970 til 1996.

Når det kommer til popularitet og evnen til å selge plater, er Elton John en av vår tids aller største. Ikke bare fordi han lager gode melodier, med også fordi han har evnen til å variere mellom forskjellige sjangere.

Selv om det de siste årene har blitt mange romantiske popballader fra Elton John, har han gjennom en lang karriere vært innom både soul, disko og country – i tillegg til mer progressiv rock.

Milepæler
"Your Song", "Rocket Man", "Goodbye Yellow Brick Road", og "Don’t Let the Sun Go Down On Me" er alle melodier som har blitt stående som milepæler i pophistorien.

Elton John er sønn av en tidligere britisk ”Royal Air Force”-mann og ble født med navnet Reginald Kenneth Dwight i 1947. Han begynte å spille piano i en alder av fire år, og da han ble 11 vant han et stipend til the Royal Academy of Music. Etter å ha studert der i seks år, forlot han studiene for å bli musiker. Han ble med i sitt første band i 1961 – Bluesology, og delte tiden sin mellom å spille med bandet, gi solokonserter på et lokalt hotell og løpe ærend for et trykkeri. Etter hvert ble Bluesology oppvarmingsband for Long John Baldry, som Dwight fort fikk et dårlig forhold til. Han begynte å se seg om etter andre band, og strøk til audition hos King Crimson og Gentle Giant, før han svarte på en annonse fra Liberty Records.

Selv om han ikke nådde opp på en audition de avholdt, fikk han en bunke med tekster skrevet av Bernie Taupin, som hadde svart på samme annonse. Dwight skrev musikk til tekstene og begynte å korrespondere med ham. Da de møtte seks måneder senere hadde Dwight byttet navn til Elton John.
Dette førte til et meget fruktbart og ikke minst produktivt samarbeid. Taupin skrev tekster på under en time, mens Elton John skrev låter til de samme tekstene på under en halvtime.
De neste to årene skrev de låter for andre. Men sommeren 1968 begynte Elton John å gi ut singler under sitt kunstnernavn. Debutalbumet ”Empty sky” kom sommeren etter, til ganske greie kritikker, men ikke noe salg å snakke om.

Forandret rockehistorien
Gjennombruddet begynte med Elton Johns andre album – ”Elton John”, fra 1970. Etter å ha avholdt konsert i USA, til god kritikk fra personligheter som Quincy Jones og Leon Russell, begynte han sakte, men sikkert å klatre på listene i landet. Denne konserten er kommet inn på Rolling Stones liste over 20 konserter som forandret rockehistorien. Og etter dette gikk det bare en vei – oppover!

Til dags dato har Elton John gitt ut i alt 26 studioalbum, og hatt stor suksess med de fleste av dem. Dersom man ser bort i fra hans problemer med narkotika og bulimi på 80-tallet, har karrieren vært en eneste lang seiersgang.

Tim Rice
På 90-tallet har han blant annet hatt suksess med sitt samarbeide med Tim Rice om musikken til

Disney-filmen ”Lion King”. I 1999 hadde de også et vellykket samarbeid på poputgaven av Verdis ”Aida”.

Elton John tapte heller ikke popularitet på sin opptreden i begravelsen til prinsesse Diana, der han framførte sin egen versjon av ”Candle in the Wind”.

Elton Johns siste utgivelse var samleplata ” One night only” som kom i desember 2000.

Elton John blir Sir
Elton John blir sir Elton John. Popstjernens innsats for prinsesse Dianas Minnefond og aidssaken har gjort ham til adelsmann.

Popstjernen er lykkelig for den royalistiske anerkjennelse.
Elton John har misbrukt alkohol og narkotika, vært gift med en kvinne og seinere innrømmet homofili. Men nå er han blitt «stuerein» for britene.
Elton John har gitt enorme summer til veldedighet. Mange av hans venner er døde av aids, og han har gitt millioner av kroner til aidsforskning.
Hans rolle i forbindelse med prinsesse Dianas begravelse har ikke gjort ham mindre populær. Her sang han «Candle In The Wind», som er singelen som har solgt mest i hele verden.
Verdens mestselgende single, består av en gripende tekst og en vakker låt.

Prinsesse Dianas død sjokkerte en hel verden, på samme måte som Elton Johns framføring av «Candle in the Wind» direkte fra Westminster Abbey fikk den samme verdenen til å gråte foran tv.
Ved siden av den harmdirrende talen til Dianas bror er det nok hans sang som vil bli husket lengst.
Melodien til «Candle in the Wind» er blant de beste Elton John har skrevet. Den nye teksten om Englands rose er vakker, sterk og oppriktig ikke minst fordi Elton var en nær venn av Diana. Teksten setter navn på følelser og fortvilelse.

Elton John setter verdensrekord
Salget av sangen Candle in the Wind er solgt i 31,8 millioner eksemplarer. Det er en verdenskrekord. Dette er også den mest solgte singelen i Norge. ”Candle in the Wind” brukte bare 37 dager på å slå Bing Crosby`s ”White Christmas” som solgte 30 millioner kopier.

Elton John er en av de største navnene i rockehistorien. Suksessrik som han har vært i fire tiår nå. Både som låtskriver og som sanger. På 70 - tallet var han den største. Ihvertfall om man måler det i solgte plater. Mellom 1972 og 1975 hadde han 7!! album på topp i U.S.A., noe som er ganske utrolig. Han hadde også 7 1. plasser på singellisten i samme periode. I 1997 lå "Candle in the Wind" ("England`s rose") nr.1 i 14 uker på singellisten i U.S.A. , og 11 uker på topp i England.
I England hadde han i tillegg en topp 40 singel hvert år mellom 1970 og 1996.

Elton John hadde i likhet med The Beatles en egen evne til å stadig komme opp med nye spennende låter som slo an. Om det var pop, rock, disco, country, klassisk, ballader, progressiv rock, Elton skrev fengende låter innen mange sjangere. Og "Candle in the Wind", "Goodbye Yellow Brick Road", "Rocket Man", "Sorry seems to be the hardest word", Don`t let the sun go down on me" har alle gått inn i rockehistorien som klassikere.

Elton John er rockens svar på Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Stille og beskjeden i det ene øyeblikket – ekstremt, nesten plagsomt utadvent i det neste.

Denne uberegneligheten gjenspeiler seg i platene han lager. I sine beste øyeblikk serverer han milepæler, mens han når han ikke gidder annet tyr til resirkulering av gamle, for lengst utslitte ideer.
Navnet Elton John sender tankene til fargerike kostymer, elleville påfunn og en imponerende lang slagerparade. Bak denne vellykkede fasaden skjuler det seg en beskjeden mann kalt Reginald Kenneth Dwight, født 25. mars 1947. En helt alminnelig mann som har komplekser for sin overvekt og korpulente kropp.

Et alter ego
Hvis Reg Dwight er Dr. Jekyll, er Elton John hans Mr. Hyde som lever ut den lille mannens fantasier. Reg har talentet, men han må bruke Elton for å realisere sine ideer. Dette kan få uante følger, fordi Elton har en tendens til å gå over streken – til tider så grundig at Reg angrer på at han har skapt sitt alter ego.

Publikum ser ikke denne indre drakampen. De høster bare fruktene av den; de mange vakre balladene, det eminente pianospillet og de spektakulære konsertene.

Bluesology
Reg Dwight hadde begynt å studere ved London’s Royal Academy of Music da han ble medlem av bandet Bluesology i 1964. Dette bandet laget tre singler, og backet en rekke amerikanske og britiske artister – deriblant Long John Baldry som skulle vise seg å bli av stor betydning for Reg noen år senere.

Kort etter sin 20-årsdag i mars 1967 oppdaget Reg Dwight en annonse i musikkavisen New Musical Express: Plateselskapet Liberty søkte etter nye talenter. Den unge pianisten var lei av sin rolle i Bluesology, og svarte på annonsen. Det samme gjorde en 17 år gammel lyriker ved navn Bernie Taupin.

Dick James Music
Det var Ray Williams som foreslo for Reg Dwight at han skulle sette musikk til noen tekster som Liberty hadde fått tilsendt. Dermed var gnisten tent. Bernie og Reg traff hverandre første gang i juni 1967, og innledet et langvarig vennskap.

I begynnelsen skrev de naive poplåter som de forsøkte å selge til andre artister. Nesten alle kom i retur. Til slutt bestemte de seg for å skrive utelukkende for sin egen del.

Samtidig adopterte Reg Dwight artistnavnet Elton John – koblet sammen fra henholdsvis Elton Dean (som var saksofonist i Bluesology) og Long John Baldry.

Takket være velviljen til forlagssjefen Dick James fikk Elton og Bernie bruke studioet til Dick James Music for å gjøre prøveopptak av de nye låtene sine. for å livnære seg måtte Elton også jobbe som studiomusiker – blant annet for kjente grupper som The Hollies, og på billig-lp’er der ukrediterte musikere tolket aktuelle hits.

Selvmordsforsøk
Akkurat da ting begynte å skje for det unge låtskriverparet, annonserte Elton John at han ville gifte seg. Alle, inkludert Elton selv, visste at dette var en tabbe. I ren desperasjon gjorde Elton et mislykket selvmordsforsøk: Han skrudde gassen på komfyren på fullt, men glemte å lukke igjen vinduene. Bernie fant ham sovende på gulvet, sørpe full.

Denne episoden – som noen år senere ble gjenfortalt i låten ”Someone Saved My Life Tonight” – skulle vise seg å være et vendepunkt i livet til Elton John. Nå begynte han å komponere med feberaktig hastighet: I løpet av de neste åtte årene satte han musikk til nesten 180 av Taupins tekster. Det fleste av melodiene ble til på en halvtime hver.

Verdens største
Suksessen kom forholdsvis raskt. Etter noen famlende singler slo han knockout på publikum og kritikere med ”Your Song” i 1970, og deretter gjorde han det til en vane å lage to album og fire singler i året.

Det toppet seg sommeren 1973 da Elton komponerte og spilte inn 21 låter på 15 dager. 18 av disse utgjorde det doble albumet ”Goodbye Yellow Brick Road” – Elton Johns ubestridte mesterverk. Da den første samlingen ”Greatest Hits” kom ut i 1974, var han verdens største popartist.

Men alt har sin pris. Elton John møtte seg selv i døren i 1974, akkurat da han sto på høyden av sin karriere. Albumet ”Caribou” signaliserte at ønskebrønnen var begynt å gå tørr. Fra nå av ville gamle ideer bli gjentatt til det kjedsommelige, mens de smågeniale øyeblikkene ville være i et sørgelig fåtall.

Dårlig dømmekraft
Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne en artist som frem til midten av 70-tallet sto for noen av rockens mest minneverdige plater falle ned på et middelmådig nivå?
Kan hende var han begynt å gå lei. Kan hende innså han at toppen var nådd, og at den eneste veien derfra gikk nedover. Det virket også som om han hadde mistet sin dømmekraft: Heretter plasserte han sine beste låter på lp’er som ellers bar tydelig preg av å være likegyldige.

Kanskje den viktigste grunnen var at Elton John hadde store psykiske problemer. Dr. Jekyll kranglet med Mr. Hyde. De kranglet om hans seksuelle legning, noe som endte i et mislykket ekteskap med Renate Blauel. De kranglet om alkohol og stoff. Om hans vanvittige garderobe og evne til å overdrive alt. Og uten tvil om hans musikk.

Problemer med stemmen
Elton Johns problemer vokste ham over hodet i 1987. Året åpnet med en operasjon av stemmebåndet som siden 1984 var blitt gradvis ødelagt. (Albumet ”Live In Australia” er svært avslørende.)

Enda verre skulle det bli da den britiske tabloidavisen The Sun begynte en serie artikler med sex-avsløringer. De pikante påstandene var særdeles ydmykende for Elton, som i enda sterkere grad enn før søkte trøst i alkohol og narkotika.

Reg Dwight måtte nok en gang komme Elton John til unnsetning, og denne gang fikk han artisten til å revurdere hele sin livssituasjon. For å klare dette, måtte Reg kvitte seg med alt som hadde med ”den gamle Elton John” å gjøre. En total renselsesprosess fant sted året etter, i form av en gedigen auksjon der alle Elton Johns prangende kostymer ble auksjonert bort.

Endelig comeback
I desember 1988 vant Elton John rettssaken mot The Sun. Han fikk en million pund i erstatning, pluss en unnskyldning over en hel førsteside. Dette lyspunktet kom i en avgjørende fase av livet hans. Elton John var nå en alkoholiker, men han så en løsning på problemet: Fornyet arbeidsgiv og livsenergi.
Helt på tampen av 1989 vendte Elton John tilbake til toppen av listene med albumet ”Sleeping With The Past” og den medhørende singlen ”Sacrifice.” Året etter opplevde han sin største suksess på 15 år, takket være samlingen ”The Very Best Of Elton John.” Comebacket var et faktum.

Drakampen fortsetter
Så lenge han lever, vil Elton John fortsette å være en splittet personlighet. Han har kvittet seg med kostymene, og selv om han tidvis lever ut sin stormannsgalskap hevder han å være lykkelig og tørrlagt.

Men den indre drakampen fortsetter – det kommer tydelig frem på nesten hver eneste plate han har laget det siste tiåret.

På tross av sin uberegnelighet forblir Elton John en av rockens mest interessante og underholdende personligheter. Uansett hvor mange overraskelser han måtte komme med i fremtiden, så er det én ting som alltid vil rage høyere enn selv den verste skandale: Sangene han har komponert sammen med Bernie Taupin.